publicerad: 2015
bergis
1berg·is
[ber´g‑]
substantiv
~en ~ar • ⟨prov.⟩ avlångt franskbröd med vallmofrön
| Singular | |
|---|---|
| en bergis | obestämd form |
| en bergis | obestämd form genitiv |
| bergisen | bestämd form |
| bergisens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bergisar | obestämd form |
| bergisars | obestämd form genitiv |
| bergisarna | bestämd form |
| bergisarnas | bestämd form genitiv |
2berg·is
[ber´j‑]
adverb och oböjligt adjektiv
• ⟨vard.⟩ bergsäkert
| Ordform(er) | |
|---|---|
| Adverb | |
| bergis | |
| Adjektiv (i positiv) | |
| är bergis | |


