publicerad: 2015
bergssluttning
bergs|slutt·ning
N berg|slutt·ning
substantiv
~en ~ar berg sluttning| Singular | |
|---|---|
| en bergssluttning | obestämd form |
| en bergssluttnings | obestämd form genitiv |
| bergssluttningen | bestämd form |
| bergssluttningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bergssluttningar | obestämd form |
| bergssluttningars | obestämd form genitiv |
| bergssluttningarna | bestämd form |
| bergssluttningarnas | bestämd form genitiv |


