publicerad: 2015
bibegrepp
bi|be·grepp
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨åld.⟩ bi- 1 begrepp
| Singular | |
|---|---|
| ett bibegrepp | obestämd form |
| ett bibegrepps | obestämd form genitiv |
| bibegreppet | bestämd form |
| bibegreppets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bibegrepp | obestämd form |
| bibegrepps | obestämd form genitiv |
| bibegreppen | bestämd form |
| bibegreppens | bestämd form genitiv |


