publicerad: 2015
bibetoning
bi|be·ton·ing
substantiv
~en ~ar bi- 1 betoning 1
| Singular | |
|---|---|
| en bibetoning | obestämd form |
| en bibetonings | obestämd form genitiv |
| bibetoningen | bestämd form |
| bibetoningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bibetoningar | obestämd form |
| bibetoningars | obestämd form genitiv |
| bibetoningarna | bestämd form |
| bibetoningarnas | bestämd form genitiv |


