publicerad: 2015
biljud
bi|ljud
substantiv
~et; pl. ~ • störande åtföljande ljud
| Singular | |
|---|---|
| ett biljud | obestämd form |
| ett biljuds | obestämd form genitiv |
| biljudet | bestämd form |
| biljudets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| biljud | obestämd form |
| biljuds | obestämd form genitiv |
| biljuden | bestämd form |
| biljudens | bestämd form genitiv |


