publicerad: 2015
biltelefon
bil|tele·fon
substantiv
~en ~er • ⟨ngt åld.⟩ bil telefon
| Singular | |
|---|---|
| en biltelefon | obestämd form |
| en biltelefons | obestämd form genitiv |
| biltelefonen | bestämd form |
| biltelefonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| biltelefoner | obestämd form |
| biltelefoners | obestämd form genitiv |
| biltelefonerna | bestämd form |
| biltelefonernas | bestämd form genitiv |


