publicerad: 2015
biltull
bil|tull
substantiv
~en ~ar • mest i pl.; jfr vägtull
| Singular | |
|---|---|
| en biltull | obestämd form |
| en biltulls | obestämd form genitiv |
| biltullen | bestämd form |
| biltullens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| biltullar | obestämd form |
| biltullars | obestämd form genitiv |
| biltullarna | bestämd form |
| biltullarnas | bestämd form genitiv |


