publicerad: 2015
biokemist
bio|kem·ist
[‑is´t el. bi`o‑]
substantiv
~en ~er bio- kemi
| Singular | |
|---|---|
| en biokemist | obestämd form |
| en biokemists | obestämd form genitiv |
| biokemisten | bestämd form |
| biokemistens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| biokemister | obestämd form |
| biokemisters | obestämd form genitiv |
| biokemisterna | bestämd form |
| biokemisternas | bestämd form genitiv |


