publicerad: 2015
biotekniker
bio|tekn·ik·er
[bi`o‑ el. ‑tek´n‑]
substantiv
~n; pl. ~ bioteknik
| Singular | |
|---|---|
| en biotekniker | obestämd form |
| en bioteknikers | obestämd form genitiv |
| bioteknikern | bestämd form |
| bioteknikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| biotekniker | obestämd form |
| bioteknikers | obestämd form genitiv |
| bioteknikerna | bestämd form |
| bioteknikernas | bestämd form genitiv |


