publicerad: 2015
biståndsminister
bi·stånds|min·ister
substantiv
~n ‑ministrar bistånd minister 1
| Singular | |
|---|---|
| en biståndsminister | obestämd form |
| en biståndsministers | obestämd form genitiv |
| biståndsministern | bestämd form |
| biståndsministerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| biståndsministrar | obestämd form |
| biståndsministrars | obestämd form genitiv |
| biståndsministrarna | bestämd form |
| biståndsministrarnas | bestämd form genitiv |


