publicerad: 2015
blomster
blomster
[blåm´ster el. blom´ster]
substantiv
blomstret; pl. ~, best. pl. blomstren • blomma; bukett blommor
| Singular | |
|---|---|
| ett blomster | obestämd form |
| ett blomsters | obestämd form genitiv |
| blomstret | bestämd form |
| blomstrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| blomster | obestämd form |
| blomsters | obestämd form genitiv |
| blomstren | bestämd form |
| blomstrens | bestämd form genitiv |


