publicerad: 2015
bodelning
bo|del·ning
substantiv
~en ~ar • vid arvskifte; till 1bo 2
| Singular | |
|---|---|
| en bodelning | obestämd form |
| en bodelnings | obestämd form genitiv |
| bodelningen | bestämd form |
| bodelningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bodelningar | obestämd form |
| bodelningars | obestämd form genitiv |
| bodelningarna | bestämd form |
| bodelningarnas | bestämd form genitiv |


