publicerad: 2015
bokollon
bok|oll·on
substantiv
~et; pl. ~ • till 2bok ollon 1
| Singular | |
|---|---|
| ett bokollon | obestämd form |
| ett bokollons | obestämd form genitiv |
| bokollonet | bestämd form |
| bokollonets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bokollon | obestämd form |
| bokollons | obestämd form genitiv |
| bokollonen | bestämd form |
| bokollonens | bestämd form genitiv |


