publicerad: 2015
bolster
bolster
[bål´ster]
substantiv
bolstret; pl. ~; best. pl. bolstren • dyna, täcke
| Singular | |
|---|---|
| ett bolster | obestämd form |
| ett bolsters | obestämd form genitiv |
| bolstret | bestämd form |
| bolstrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bolster | obestämd form |
| bolsters | obestämd form genitiv |
| bolstren | bestämd form |
| bolstrens | bestämd form genitiv |


