publicerad: 2015
bondförnuft
bond|för·nuft
substantiv
~et • enkelt, praktiskt förnuft: sunt bondförnuft
| Singular | |
|---|---|
| ett bondförnuft | obestämd form |
| ett bondförnufts | obestämd form genitiv |
| bondförnuftet | bestämd form |
| bondförnuftets | bestämd form genitiv |


