publicerad: 2015
break
break
[brej´k]
substantiv
~et; pl. ~ • servegenombrott; genombrott; avbrott, paus
| Singular | |
|---|---|
| ett break | obestämd form |
| ett breaks | obestämd form genitiv |
| breaket | bestämd form |
| breakets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| break | obestämd form |
| breaks | obestämd form genitiv |
| breaken | bestämd form |
| breakens | bestämd form genitiv |


