publicerad: 2015
brunte
brunte
substantiv
~n bruntar • brun häst
| Singular | |
|---|---|
| en brunte | obestämd form |
| en bruntes | obestämd form genitiv |
| brunten | bestämd form |
| bruntens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bruntar | obestämd form |
| bruntars | obestämd form genitiv |
| bruntarna | bestämd form |
| bruntarnas | bestämd form genitiv |


