publicerad: 2015
brådska
1brådska
[brås`ka]
substantiv
~n • knapphet med tid
| Singular | |
|---|---|
| en brådska | obestämd form |
| en brådskas | obestämd form genitiv |
| brådskan | bestämd form |
| brådskans | bestämd form genitiv |
2brådska
[brås`ka]
verb
~de ~t • ett brådskande ärende
| Finita former | |
|---|---|
| brådskar | presens aktiv |
| brådskade | preteritum aktiv |
| brådska | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att brådska | infinitiv aktiv |
| har/hade brådskat | supinum aktiv |
| Presens particip | |
| brådskande | |


