publicerad: 2015
bräckage
bräck·age
[‑a´∫]
substantiv
~t [‑et] • skada på vara genom brytning el. sönderslagning
| Singular | |
|---|---|
| ett bräckage | obestämd form |
| ett bräckages | obestämd form genitiv |
| bräckaget | bestämd form |
| bräckagets | bestämd form genitiv |


