publicerad: 2015
brätte
brätte
substantiv
~t ~n • utstående kant på hatt el. tallrik; uppåtböjd skidspets
| Singular | |
|---|---|
| ett brätte | obestämd form |
| ett brättes | obestämd form genitiv |
| brättet | bestämd form |
| brättets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| brätten | obestämd form |
| brättens | obestämd form genitiv |
| brättena | bestämd form |
| brättenas | bestämd form genitiv |


