publicerad: 2015
bulimiker
bulim·ik·er
[buli´m‑]
substantiv
~n; pl. ~ • person som lider av bulimi
| Singular | |
|---|---|
| en bulimiker | obestämd form |
| en bulimikers | obestämd form genitiv |
| bulimikern | bestämd form |
| bulimikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bulimiker | obestämd form |
| bulimikers | obestämd form genitiv |
| bulimikerna | bestämd form |
| bulimikernas | bestämd form genitiv |


