publicerad: 2015
burleskeri
burl·esk·eri
[‑eri´]
substantiv
~et ~er • tokrolighet
| Singular | |
|---|---|
| ett burleskeri | obestämd form |
| ett burleskeris | obestämd form genitiv |
| burleskeriet | bestämd form |
| burleskeriets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| burleskerier | obestämd form |
| burleskeriers | obestämd form genitiv |
| burleskerierna | bestämd form |
| burleskeriernas | bestämd form genitiv |


