publicerad: 2015
butler
butler
[bat´ler el. but´ler]
substantiv
~n; pl. ~ • finare betjänt särsk. i England
| Singular | |
|---|---|
| en butler | obestämd form |
| en butlers | obestämd form genitiv |
| butlern | bestämd form |
| butlerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| butler | obestämd form |
| butlers | obestämd form genitiv |
| butlerna | bestämd form |
| butlernas | bestämd form genitiv |


