publicerad: 2015
bångstyrighet
bång|styr·ig·het
substantiv
~en bångstyrig
| Singular | |
|---|---|
| en bångstyrighet | obestämd form |
| en bångstyrighets | obestämd form genitiv |
| bångstyrigheten | bestämd form |
| bångstyrighetens | bestämd form genitiv |


