publicerad: 2015
bälgvante
bälg|vante
substantiv
~n ‑vantar • tumvante
| Singular | |
|---|---|
| en bälgvante | obestämd form |
| en bälgvantes | obestämd form genitiv |
| bälgvanten | bestämd form |
| bälgvantens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bälgvantar | obestämd form |
| bälgvantars | obestämd form genitiv |
| bälgvantarna | bestämd form |
| bälgvantarnas | bestämd form genitiv |


