publicerad: 2015
bövel
bövel
substantiv
~n el. ~en; pl. bövlar • ⟨ngt åld.⟩ i kraftuttr.: djävul: för böveln; för tusan bövlar
| Singular | |
|---|---|
| en bövel | obestämd form |
| en bövels | obestämd form genitiv |
| böveln (bövelen) | bestämd form |
| bövelns (bövelens) | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bövlar | obestämd form |
| bövlars | obestämd form genitiv |
| bövlarna | bestämd form |
| bövlarnas | bestämd form genitiv |


