publicerad: 2015
ceremoniel
cere·moni·el
[‑e´l]
substantiv
~et; pl. ~ • föreskriven ordning vid ceremoni
| Singular | |
|---|---|
| ett ceremoniel | obestämd form |
| ett ceremoniels | obestämd form genitiv |
| ceremonielet | bestämd form |
| ceremonielets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ceremoniel | obestämd form |
| ceremoniels | obestämd form genitiv |
| ceremonielen | bestämd form |
| ceremonielens | bestämd form genitiv |


