publicerad: 2015
charkuteri
chark·ut·eri
[‑eri´]
substantiv
~et ~er • köttvaruaffär; köttavdelning
| Singular | |
|---|---|
| ett charkuteri | obestämd form |
| ett charkuteris | obestämd form genitiv |
| charkuteriet | bestämd form |
| charkuteriets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| charkuterier | obestämd form |
| charkuteriers | obestämd form genitiv |
| charkuterierna | bestämd form |
| charkuteriernas | bestämd form genitiv |


