publicerad: 2015
chefsöverläkare
chefs|över·läk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑överläkarna chef överläkare
| Singular | |
|---|---|
| en chefsöverläkare | obestämd form |
| en chefsöverläkares | obestämd form genitiv |
| chefsöverläkaren | bestämd form |
| chefsöverläkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| chefsöverläkare | obestämd form |
| chefsöverläkares | obestämd form genitiv |
| chefsöverläkarna | bestämd form |
| chefsöverläkarnas | bestämd form genitiv |


