publicerad: 2015
civilstånd
civ·il|stånd
substantiv
~et; pl. ~ • ställning som gift el. ogift
| Singular | |
|---|---|
| ett civilstånd | obestämd form |
| ett civilstånds | obestämd form genitiv |
| civilståndet | bestämd form |
| civilståndets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| civilstånd | obestämd form |
| civilstånds | obestämd form genitiv |
| civilstånden | bestämd form |
| civilståndens | bestämd form genitiv |


