publicerad: 2015
conquistador
conquist·ad·or
[koŋkvistadå´r]
substantiv
~en ~er • på 1500-talet: spansk kolonisatör i Syd- el. Mellanamerika
| Singular | |
|---|---|
| en conquistador | obestämd form |
| en conquistadors | obestämd form genitiv |
| conquistadoren | bestämd form |
| conquistadorens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| conquistadorer | obestämd form |
| conquistadorers | obestämd form genitiv |
| conquistadorerna | bestämd form |
| conquistadorernas | bestämd form genitiv |


