publicerad: 2015
courtage
court·age
[korta´∫]
N kurt·age
[kurta´∫]
substantiv
~t [‑et] • mäklararvode| Singular | |
|---|---|
| ett courtage | obestämd form |
| ett courtages | obestämd form genitiv |
| courtaget | bestämd form |
| courtagets | bestämd form genitiv |


