publicerad: 2015
cyniker
cyn·ik·er
[sy´n‑]
substantiv
~n; pl. ~ • till cynisk
| Singular | |
|---|---|
| en cyniker | obestämd form |
| en cynikers | obestämd form genitiv |
| cynikern | bestämd form |
| cynikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| cyniker | obestämd form |
| cynikers | obestämd form genitiv |
| cynikerna | bestämd form |
| cynikernas | bestämd form genitiv |


