publicerad: 2015
dativ
dat·iv
substantiv
~en ~er • ⟨språkv.⟩ ett kasus som betecknar den som ngt ges åt i vissa språk, t.ex. tyska
| Singular | |
|---|---|
| en dativ | obestämd form |
| en dativs | obestämd form genitiv |
| dativen | bestämd form |
| dativens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dativer | obestämd form |
| dativers | obestämd form genitiv |
| dativerna | bestämd form |
| dativernas | bestämd form genitiv |


