publicerad: 2015
dekadens
de·kad·ens
[‑en´s el. ‑aŋ´s]
el. de·kad·ans
[‑aŋ´s]
substantiv
~en • förfall
| Singular | |
|---|---|
| en dekadens (en dekadans) | obestämd form |
| en dekadens (en dekadans) | obestämd form genitiv |
| dekadensen (dekadansen) | bestämd form |
| dekadensens (dekadansens) | bestämd form genitiv |


