publicerad: 2015
deponent
de·pon·ent
[‑en´t]
substantiv
~en ~er • person som deponerat ngt
| Singular | |
|---|---|
| en deponent | obestämd form |
| en deponents | obestämd form genitiv |
| deponenten | bestämd form |
| deponentens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| deponenter | obestämd form |
| deponenters | obestämd form genitiv |
| deponenterna | bestämd form |
| deponenternas | bestämd form genitiv |


