publicerad: 2015
deppighet
depp·ig·het
substantiv
~en ~er • ⟨vard.⟩ deppig
| Singular | |
|---|---|
| en deppighet | obestämd form |
| en deppighets | obestämd form genitiv |
| deppigheten | bestämd form |
| deppighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| deppigheter | obestämd form |
| deppigheters | obestämd form genitiv |
| deppigheterna | bestämd form |
| deppigheternas | bestämd form genitiv |


