publicerad: 2015
detektiv
de·tekt·iv
[‑i´v]
substantiv
~en ~er • fristående spanare el. brottsutredare
| Singular | |
|---|---|
| en detektiv | obestämd form |
| en detektivs | obestämd form genitiv |
| detektiven | bestämd form |
| detektivens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| detektiver | obestämd form |
| detektivers | obestämd form genitiv |
| detektiverna | bestämd form |
| detektivernas | bestämd form genitiv |


