publicerad: 2015
diadem
dia·dem
[‑de´m]
substantiv
~et; pl. ~ • pann- el. hårsmycke
| Singular | |
|---|---|
| ett diadem | obestämd form |
| ett diadems | obestämd form genitiv |
| diademet | bestämd form |
| diademets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| diadem | obestämd form |
| diadems | obestämd form genitiv |
| diademen | bestämd form |
| diademens | bestämd form genitiv |


