publicerad: 2015
diagnostiker
dia·gnost·ik·er
[‑gnås´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ diagnostik
| Singular | |
|---|---|
| en diagnostiker | obestämd form |
| en diagnostikers | obestämd form genitiv |
| diagnostikern | bestämd form |
| diagnostikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| diagnostiker | obestämd form |
| diagnostikers | obestämd form genitiv |
| diagnostikerna | bestämd form |
| diagnostikernas | bestämd form genitiv |


