publicerad: 2015
diakon
dia·kon
[‑kå´n]
substantiv
~en ~er 1 person inom kyrkan med ansvar bl.a. för socialt arbete2 katolsk hjälppräst
| Singular | |
|---|---|
| en diakon | obestämd form |
| en diakons | obestämd form genitiv |
| diakonen | bestämd form |
| diakonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| diakoner | obestämd form |
| diakoners | obestämd form genitiv |
| diakonerna | bestämd form |
| diakonernas | bestämd form genitiv |


