publicerad: 2015
dialektiker
dia·lekt·ik·er
[‑lek´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ • person som använder dialektik
| Singular | |
|---|---|
| en dialektiker | obestämd form |
| en dialektikers | obestämd form genitiv |
| dialektikern | bestämd form |
| dialektikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dialektiker | obestämd form |
| dialektikers | obestämd form genitiv |
| dialektikerna | bestämd form |
| dialektikernas | bestämd form genitiv |


