publicerad: 2015
diatrib
dia·trib
[‑tri´b]
substantiv
~en ~er • strids- el. smädeskrift; hätskt utfall
| Singular | |
|---|---|
| en diatrib | obestämd form |
| en diatribs | obestämd form genitiv |
| diatriben | bestämd form |
| diatribens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| diatriber | obestämd form |
| diatribers | obestämd form genitiv |
| diatriberna | bestämd form |
| diatribernas | bestämd form genitiv |


