publicerad: 2015
digel
digel
substantiv
~n diglar • rörlig platta som pressar papperet mot formen i tryckpress
| Singular | |
|---|---|
| en digel | obestämd form |
| en digels | obestämd form genitiv |
| digeln | bestämd form |
| digelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| diglar | obestämd form |
| diglars | obestämd form genitiv |
| diglarna | bestämd form |
| diglarnas | bestämd form genitiv |


