publicerad: 2015
dignitet
dign·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er 1 värde, rang2 produkt av lika faktorer: tredje digniteten av 2 är 8
| Singular | |
|---|---|
| en dignitet | obestämd form |
| en dignitets | obestämd form genitiv |
| digniteten | bestämd form |
| dignitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| digniteter | obestämd form |
| digniteters | obestämd form genitiv |
| digniteterna | bestämd form |
| digniteternas | bestämd form genitiv |


