publicerad: 2015
diorit
dior·it
[‑i´t]
substantiv
~en ~er • en bergart
| Singular | |
|---|---|
| en diorit | obestämd form |
| en diorits | obestämd form genitiv |
| dioriten | bestämd form |
| dioritens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dioriter | obestämd form |
| dioriters | obestämd form genitiv |
| dioriterna | bestämd form |
| dioriternas | bestämd form genitiv |


