publicerad: 2015
diplomat
dipl·om·at
[‑a´t]
substantiv
~en ~er • sändebud i främmande land; smidig underhandlare
| Singular | |
|---|---|
| en diplomat | obestämd form |
| en diplomats | obestämd form genitiv |
| diplomaten | bestämd form |
| diplomatens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| diplomater | obestämd form |
| diplomaters | obestämd form genitiv |
| diplomaterna | bestämd form |
| diplomaternas | bestämd form genitiv |


