publicerad: 2015
direkthet
di·rekt·het
[‑rek´t‑ el. ‑rek`t‑]
substantiv
~en direkt
| Singular | |
|---|---|
| en direkthet | obestämd form |
| en direkthets | obestämd form genitiv |
| direktheten | bestämd form |
| direkthetens | bestämd form genitiv |


