publicerad: 2015
direkttåg
di·rekt|tåg
substantiv
~et; pl. ~ direkt 1tåg 1
| Singular | |
|---|---|
| ett direkttåg | obestämd form |
| ett direkttågs | obestämd form genitiv |
| direkttåget | bestämd form |
| direkttågets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| direkttåg | obestämd form |
| direkttågs | obestämd form genitiv |
| direkttågen | bestämd form |
| direkttågens | bestämd form genitiv |


