publicerad: 2015
dispergera
dis·perg·era
[‑perge´ra]
verb
~de ~t • sprida; finfördela och blanda ämne i ett annat; jfr dispersion
| Finita former | |
|---|---|
| dispergerar | presens aktiv |
| dispergeras | presens passiv |
| dispergerade | preteritum aktiv |
| dispergerades | preteritum passiv |
| dispergera | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att dispergera | infinitiv aktiv |
| att dispergeras | infinitiv passiv |
| har/hade dispergerat | supinum aktiv |
| har/hade dispergerats | supinum passiv |
| Presens particip | |
| dispergerande | |
| Perfekt particip | |
| en dispergerad + substantiv | |
| ett dispergerat + substantiv | |
| den/det/de dispergerade + substantiv | |


